Cities of the World formidler film-og videokunst fra ulike kulturer og storbyer laget av kunstnere bosatt i de ulike byene. I prosjektet undersøkes forholdet mellom sted og persepsjon. Hva er særegent ved kunstproduksjonen i ulike byer?

Remembering or Floating – Seoul
Seoul har vært hovedstaden i Sør-Korea i over 600 år, og omtales ofte som byen hvor fortiden, tradisjonen og det historiske eksisterer side om side med det samtidige. Byen er i stadig endring og en gate kan på den ene siden ha nedslitte gamle boliger presset sammen i små alleer, mens det på den andre siden har blitt bygd fasjonable skyskrapere med topp moderne leiligheter. Et ordtak sier at det kun tar ti år å transformere et lands fremtoning fullstendig. I Seoul blir man overrasket om favorittkafeen fortsatt eksisterer mer enn et par år.

Programmet Remembering or Floating består av film- og videoarbeider av åtte samtidskunstnere: Hyewon Kwon, Ji Hye Yeom, Mihye Cha, Sejin Kim, Sewon Ahn, SookHyun Kim & Hye Jeong Cho og Yongseok Oh. Programmet fra Seoul er kuratert av Seihee Shon.

Arbeidene undersøker hvordan Seouls akselererende endringer reflekteres gjennom kunstnernes arbeider. Sekwon Ahns videoarbeid Dream II, fra 2003 er filmet fra en bil som kjører over Cheoggye-broen mens det regner. Den uklare sikten fra bilvinduet, skapt av regnværet, blir et slags bilde på byens kontinuerlige transformasjon. I dag eksisterer ikke denne broen. Ved å filme og fotografere de samme stedene i løpet av flere år, viser Sekwon Ahn hvordan den urbane utviklingen gjør seg gjeldene.

I 2014 da befolkningen i Sør-Korea ble rammet av sorg etter den tragiske ulykken hvor fergen Sewol kantret, kom kunstneren Mihye Cha tilfeldig forbi en nedlagt kino sentralt i Seoul med det koreanske navnet «Bada», som på norsk betyr «hav». Kinoen hadde allerede blitt stengt i 2012, men skiltet utenfor var uforandret. Drevet av symbolikken i kinoens navn, utførte kunstneren over en to års periode en undersøkelse av minnene som fantes etter driften av kinoen.

Hyewon Kwon tar utgangspunkt i et hybelhus for arbeidere som åpnet i Seoul i 1962 og stengte i 1999. Kun et 45 sekunders filmklipp fra nyhetene, i forbindelse med åpningen, eksisterer som fotografisk dokumentasjon fra hybelhuset. Ved å lete i avisarkiv, tidligere magasiner og beskrivelser i romaner, har Kwon rekonstruert hybelhusets 37 år lange historie. Tittelen er Eight Men Lived in the Room – News. I verket Eight Men Lived in the Room – Film Set har hun rekonstruert et av rommene i fysisk format, etter minnene til forfatteren av en roman med tittelen Ruined Citizens.

Kunstnere og verk:
Hyewon Kwon, Eight Men Lived in the Room – News, 2010, 6 min
Hyewon Kwon, Eight Men Lived in the Room – Film Set, 2011, 3 min
Ji Hye Yeom, Where Were met Genius, 2015 , 15 min
Mihye Cha, People Who Disappeared, The World That Didn´t or Vice Versa, 2017, 15 min
Sejin Kim, Melancholiker, 2016, 3 min
Sewon Ahn, Dream II, 2003, 14 min
Sook Hyun Kim & Hye Jeong Cho, Hold Me, 2013, 8 min
Yongseok Oh, Cross, 2002, 5 min

 

In xochitl in cuicatl – Mexico City
In Xochtl, in cuicatl (blomsten, sangen) er et videoprogram bestående av arbeider laget av åtte kunstnere, bosatt i Mexico City. Miguel Jara ble invitert til å være kurator for prosjektet.

Arbeidene undersøker det flyktige, hverdagslige livet og reflekter samfunnets raske endringer. Det er en innsiktsfull berikelse fra en kunstscene et sted langt borte fra, som vi i Norge vet veldig lite om.

Endelig forstod jeg hjertet mitt
Jeg hører sangen
Jeg ser blomstene
La dem ikke forvitre på jorden!

Nezahualcoyotl (1402-1472)

In Xochtl, in cuicatl (blomsten, sangen) er et uttrykk fra Nahuatl, det prespanske språket som ble snakket i Mexicoområdet Tenochtilan, som var hovedstaden til Aztekerne sitt rike. Uttrykket refererer til poesi, hovedsakelig unnfanget som en dialog med sitt eget hjerte, guddommeligheten, verden og samfunnet. Uttrykket blir her brukt både en metafor for poetiske, audiovisuelle erfaringer og for å understreke den relevansen de innfødtes kultur fortsatt har innenfor meksikansk kultur.

Utvelgelsen av verkene i programmet følger ingen bestemt agenda, annet enn at den viser verker av høy kvalitet, produsert av kunstnere som har vært bosatt i Mexico de siste ti årene. Programmets sammensetning av verk er på alle måter, ganske varierende. Kuratoren har inkludert ulike perspektiver og tilnærminger til video som et medium innen billedkunst. Målet har vært vise et bredt bilde av kunstproduksjoner, happenings og byens sensibilitet.

Mexico City er et tett befolket område, full av talentfulle mennesker, også tusenvis av billedkunstnere på ulike scener innen det visuelle kunstfeltet. Dette gjorde det kuratoriske arbeidet utfordrende. I forbindelse med research, forholdt kuratoren seg til allerede ferdiglaget, tilgjengelig dokumentasjon. Han annonserte også via sosiale medier, gjennom venner og andre fora. Totalt så han gjennom arbeider av 150 videokunstnere, og mer enn fem hundre arbeider, før han gjorde sitt utvalg.

Kunstnerne og verk:
Daniela Libertad, Ade Alba, 2012
Andreas Garcia Franco, Blood, Sea, Film, 2009
Annalisa Quagliata, Misters, 2016
Tania Ximena & Yóllotl Alvarado, Darkest Moment, 2016
Txema Novelo, El Rancho Electronito, 2016
Maldita Genithalia (feministisk kunstnergruppe), Another Campaign is Possible, 2016

Share