”Alle bør ha råd til å leige kulturhuset”
En presentasjon av Rauma kulturhus

Aksjonskomiteen på Sortland fikk intervju med kulturhusleder Christel Siem, som har fødselspermisjon, men som på trilletur med barn og mobiltelefon, engasjert formidlet erfaringene med oss om planlegging, realisering og drift av kulturhus.

Lang prosess
Christel Siem sier det tok mange år før huset endelig ble realisert. Første kulturhuskomite ble oppnevnt av kommunen i 1998. Det ble produsert flere foldere og idéskisser som ble spredt i kommunen, det ble også bygd en modell av idéskisse som ble presentert på "kulturhusets dag" på Åndalsnes sommeren 2001.

Det var stor entusiasme og energi i gruppa, og arbeidet endte opp i innstillingen "Kulturhus i Rauma – nøkkelen til et attraktivt lokalsamfunn", som ble levert oppdragsgiver mai 2001. Denne ble behandlet i formannskap og kommunestyre. Av økonomiske hensyn måtte kulturhussaka legges på is.

Løsningen i offentlig - privat samarbeid
Det var stille rundt kulturhussaka inntil noen ildsjeler satte saka på dagsorden i 2004, men virkelig fart i arbeidet ble det da en lokal forretningsmann, Lars Wenaas, tok kontakt med ordføreren med tilbud om å bli med på å delfinansiere kulturhus i tilknytning til Grand Hotel.

Ny komité ble oppnevnt og det ble satt sammen en referansegruppe fra alle lag og organisasjoner som ønsket å være med. Det ble tidlig utformet en behovsanalyse i forhold til de forskjellige interessene innenfor kulturlivet i Rauma. Her ble arealbehov og bruksbehov konkret definert, og dette ble en viktig rettesnor i det videre arbeidet.

- Koblingen mellom Rauma kommune og Wenaas-gruppen AS som to likeverdige partnere var en spennende og forløsende konstellasjon, men med også en del utfordringer i å koble et kulturhus sammen med et hotell, sier Siem.

Uenighet
- I en tidlig fase var det mange innspill om at kulturhus har kommunen ikke råd til. Når det var vedtatt å bygge kulturhus, kom det inn flere motforestillinger: Kulturhuset ville komme på bekostning av distriktet, og at kommersielle interesser ville komme på bekostning av kulturlivet ved samarbeidet med en privat investor.

Nå er det stille, det vil si kulturlivet er fornøyd og vi har et godt samarbeid med hotellet. Det kan selvsagt bli bedre, men det fungerer godt, sier Siem.

Rauma Kulturhus ble åpnet i september 2007 og har som visjon: Rauma Kulturhus – den beste arrangøren!

Bygging og drift
Rauma kulturhus drives i dag som et kommunalt foretak, men eierselskapet er et AS med 50% aksjekapital på kommunen og 50 % på Lars Wenaas. Bygget kostet rundt 60 mill kr.

Innhold i kulturhuset
• Storsal Trollstolen med 340 sitteplasser i amfi, inntil 800 med flatt golv.
• Moderne lyd-, lys- og sceneutstyr, samt audiovisuelt utstyr for store og små arrangement.
• Kinosal Blåstolen, med 86 sitteplasser i amfi
Moderne kinoutstyr, samt utstyr for videokonferanse i HD-kvalitet.
• Allbruksrom Romsdalshorn: Møte-, selskaps-, konferanse- og utstillingslokale
Konferanseutstyr, samt lydutstyr ved behov.
• Bibliotek: Rauma Folkebibliotek.
• Øvingsrom og møterom i flere størrelser.
• Kulturskolen disponerer 4 øvingsrom
• Samlokalisert med Grand Hotel, som kan stå for overnatting og bevertning ved arrangement på kulturhuset.
Har det lokale kulturliv råd til å leie huset?
Rauma kulturhus har lagt vekt på at alle skal ha råd til å leie huset. I reglement for leieprisene heter det i første punkt: Alle bør ha råd til å leige kulturhuset!
- Vi har lagt opp til differensierte leiepriser og det har fungert meget godt. Ingen har til dags dato sagt at det er for dyrt å leie huset, og jeg oppfatter at det lokale kulturliv er meget godt fornøyd med huset og leieprisene, sier Siem.

Hvordan bruker det profesjonelle kulturliv huset?
- Riksteatret har vært her flere ganger og er meget godt fornøyd, og det samme er musikere som besøker oss. Vi får meget gode tilbakemeldinger fra de profesjonelle, sier Christel Siem, men legger til at det er ved de store lokale arrangementene huset virkelig blir satt på prøve. Det er først da huset kommer til sin rett og viser sine kvaliteter.

Næringsmessige konsekvenser av kulturhuset
Siem sier at det er kommet positive signaler om ringvirkninger i næringslivet etter at kulturhuset ble realisert. Her har selvsagt hotellet vært en stor aktør med mange konferanser og seminarer, sier kulturhuslederen. Næringslivet har også vært en flittig bruker av huset ved at bedrifter har kjøpt billetter til sine ansatte. Næringslivet har også vært velvillig med sponsing av forestillinger.

Hva betyr kulturhuset for Åndalsnes?
- Vi ønsket at kulturhuset skulle stimulere det lokale kulturlivet, styrke arbeid med barn og unge og ikke minst være med på å utvikle og skape identitet og fellesfølelse i lokalsamfunnet. Jeg er overveldet over all positiv tilbakemelding etter at huset er ferdig. Det er svært lite innspill med antydning om at midlene kunne ha vært brukt annerledes, sier kulturhusleder Christel Siem i Rauma Kulturhus.